Tunge og tekniske stoff: fleece, softshell, frotté og denim

Fleece og sweat: loen er problemet

Fleece 280–340 g/m² og børsta sweat har eit lag av oppreist lo som ligg over stingnivået. Detaljar under 1,2 mm drukner rett og slett. Løysinga er tredelt:

• Vassløyseleg topping er obligatorisk. Utan han syr du under loen.
• Auk underlagssting. Bruk kant-løpesting og sikk-sakk, gjerne dobbelt, for å presse loen ned før dekkstinga kjem.
• Nål 80/12, cut-away 60 g, fart 650–750 spm.

Hugs at fleece er tjukt. Underramma må justerast opnare enn på t-skjorte, elles pressar du merke i loen som ikkje går bort. Damp lett etterpå med plagget på rangen og børst opp loen.

Frotté: løkkene vil opp

Frotté 400–500 g/m² er den mest krevjande av dei mjuke materiala fordi løkkene reiser seg mellom stinga etter vask. Bruk 80/12, cut-away 60 g under og vassløyseleg film 40 mikron over, fart 650–700 spm. Auk tettleiken litt (0,38–0,40 mm) på fyll, slik at overflata vert lukka, og hald deg unna tynne konturar som løkkene lett skyv til side. Handkle med bord bør broderast i bordet der det finst, fordi det er vevd tettare enn resten.

Softshell og membranstoff: kvart nålestikk er eit hol

Dette er kategorien der du lettast lagar skade som ikkje kan reparerast. Softshell, skalljakker og regntøy har eit membranlag som gjer plagget vasstett. Kvart nålestikk perforerer den membranen.

Reglane er:

• Minste mogleg nål: 70/10 skarp, aldri større. Ei stor nål gir eit stort hol.
• Færrast mogleg sting. Vel kontur og opne former framfor tett fyll. Eit brystlogo på 4 000 sting er greitt; det same logoet digitalisert til 12 000 sting perforerer plagget langs alle kantane.
• Tettleik ned til 0,45–0,50 mm på fyll.
• Mellomlegg: lett tear-away 40 g eller klebrig mellomlegg, aldri tjukt cut-away som gjer plagget stivt.
• Fart 600–700 spm.
• Ikkje bruk ramme direkte på belegg som kan få merke. Vurder flytande oppspenning.

Sei alltid frå til kunden at broderi på vasstett plagg reduserer vasstettleiken lokalt. Vil kunden ha full vasstettleik, er trykk eller ein pålimt patch rett løysing.

Denim og lerret: varme og tett vev

Denim 300–450 g/m² er tett vevd bomull. Problemet er ikkje at stoffet flyttar seg — det er nålvarme og motstand. Bruk 80/12 skarp (R-spiss), tear-away 60–80 g, fart 700–800 spm, ned til 650 over 400 g/m². Over 450 g/m² eller på vokslerret går du til 90/14. Sjekk at nåla ikkje har blitt varm nok til å lukte; det er teiknet på at du må ned i fart eller bytte nål.

Felles reglar for tunge materiale

Fire ting gjeld alle fire gruppene:

1. Ramma må klare tjukkleiken. Justér underramma før du prøver å presse ho ned. Å tvinge ei for trong ramme over fleece eller frotté gir varige merke og skeivt broderi.
2. Bruk ramme som er så liten som mogleg for designet. Mindre ramme = kortare veg for stoffet å flytte seg = betre register.
3. Sjekk plasseringa med laser. Sewtech-maskinene har raud laserposisjonering. På tjukke plagg er visuell plassering vanskeleg, og laseren sparer deg for feilplasserte logoar.
4. Prøvesy alltid på ein rest av same materiale før du køyrer kundens plagg. Ein rest kostar ingenting; ei øydelagt skalljakke kostar fleire tusen kroner.