Justere laserpeikaren
Slik kontrollerer du om laseren peikar der nåla faktisk går, justerer sjølve lasereininga, skarpstiller strålen og slår han på i innstillingane.
Startpunktet er senter
I DST er startpunktet normalt senter av designet. Det betyr at der nåla står når du trykkjer start, blir midtpunktet i logoen.
Dette er nyttig fordi du kan merke eitt punkt på plagget - senter av logoen - og køyre nåla dit. Du treng ikkje rekne på øvre venstre hjørne.
Slik gjer du det:
- Merk senterpunktet på plagget med vassløyseleg penn, krittpenn eller ein liten teipkross før du spenner opp.
- Spenn opp plagget med senterpunktet midt i ramma.
- Sett ramma på maskina - ho skal klikke heilt inn i begge armane.
- Bruk pilknappane på skjermen til å flytte ramma til nåla står nøyaktig over merket.
- Lagre posisjonen som startpunkt i menyen.
Laserpeikaren
Maskina har raud laserposisjonering. Laseren viser kvar nåla vil treffe, og gjer at du ikkje treng å kikke inn under nålestonga eller senke nåla manuelt.
- Slå på laseren frå skjermen eller knappen på hovudet.
- Flytt ramma med pilknappane til laserprikken ligg rett på senterkrossen din.
- Sjekk to gonger, med hovudet rett over. Ser du på laseren frå sida, ser prikken ut til å liggje nokre millimeter feil.
Laseren er eit sikteinstrument, ikkje eit målebandbyte. Måler du feil på plagget, treff laseren feil punkt heilt nøyaktig. Målinga skjer med linjal før oppspenninga.
Laser og auge
Laseren i maskina er ein låg klasse, men reglane er dei same som for all laser: sjå aldri rett inn i strålen, og ikkje la born leike med ramma medan laseren står på. Slå han av når du er ferdig med å sikte.
Omrisssporing (trace)
Dette er den viktigaste kontrollen før start. Maskina køyrer ramma rundt yttergrensa av designet utan å sy, slik at du ser nøyaktig kor stort feltet blir og om noko er i vegen.
- Vel trace eller omriss i menyen.
- Køyr sporinga sakte og følg med heile runden.
- Sjå etter:
- Går ramma klar? Kjem designkanten nærare rammekanten enn 10 mm, stoppar du. - Ligg det knappar, glidelås, snorer, D-ringar eller tjukke sømmar i feltet? Ei nål mot ein trykknapp brekk med det same. - Er plassering rett i høve til merka dine? No ser du feltet i verkeleg storleik. Ei logo som er 10 mm for høg, ser du her, ikkje etterpå. - Ligg det eit lag av plagget under? Stikk handa inn under ramma og kjenn etter.
- Køyr sporinga ein gong til om du har flytt ramma.
Sjekk rammegrensa i menyen
Hugs frå ramme-modulen: du må ha vald rett rammestorleik i menyen. Rammegrensa er kollisjonsvernet i maskina. Med rett grense stoppar ho og varslar før nåla kan treffe rammekanten. Med feil grense er det ingenting som stoppar henne.
Siste sjekk før start
- Trådbanen er rett på alle nålene som skal brukast
- Spolen er ny eller har nok tråd til jobben
- Rammestorleik er vald i menyen
- Trace er køyrd og feltet går klar
- Farten er sett: 600-700 sting/min på første jobb eller ukjent materiale, opp mot 800-1000 på stabile flate plagg, 600-750 på cap
- Trykkfoten står i rett høgd for tjukna på plagget
- Saks og pinsett ligg klart
- Du står ved maskina
Kva du gjer om plasseringa er feil
Oppdagar du under trace at logoen ligg feil, har du to val:
- Flytt ramma med pilknappane. Dette går fint så lenge designet framleis får plass med 10 mm klaring til rammekanten.
- Spenn opp på nytt. Er avviket meir enn du kan flytte innanfor ramma, må plagget ut. Det tek eit minutt. Å sy feil tek eit plagg.
Ikkje freist med å rotere designet for å kompensere for skeiv oppspenning. Rotasjon flyttar òg yttergrensa, og du kan ende utanfor ramma.
Rotasjon når du treng det
Maskina kan rotere designet i steg. Dette er nyttig når du broderer:
- Ermelogo som skal følgje ermeretninga
- Cap der du må rotere 180 grader avhengig av korleis capsystemet er montert
- Plagg spent opp med vilje på skrå, til dømes eit hjørne på ein serviett
Etter kvar rotasjon: køyr trace på nytt. Yttergrensa er ei ny grense.
Første gongen: køyr eit prøvestykke
Før du set nåla i eit kundeplagg, køyr heile designet på ein avkapp av same materiale, med same mellomlegg og same fart. Du får svar på:
- Er tettleiken rett for stoffet?
- Kor mykje trekk er det - blir designet smalare enn oppgitt?
- Er tekst under 5 mm lesbar?
- Held spenninga gjennom heile jobben?
Ein prøvelapp kostar nokre kroner tråd og ti minutt. Eit øydelagt kundeplagg kostar plagget, tida og truverdet.
Fart etter jobbtype
| Jobb | Fart | Grunn |
|---|---|---|
| Første jobb eller ukjent materiale | 600-700 sting/min | Du rekk å stoppe når noko går gale |
| Flatt, stabilt plagg med cut-away | 800-1000 sting/min | God stabilitet toler fart |
| Cap i capsystem | 600-750 sting/min | Kurva flate og rammerørsle |
| Flytande plagg | 500-600 sting/min | Mindre stabilitet |
| Tett satengtekst under 5 mm | 600-700 sting/min | Presisjon framfor fart |
| Metallisk tråd | 500-600 sting/min | Tråden brekk lett ved høg fart |
Køyr alltid omrisssporing før start, og køyr henne på nytt kvar gong du flyttar eller roterer designet. Ei nål som treffer ein trykknapp eller ein rammekant ved 800 sting/min brekk med det same, og skade som følgjer av dette er ikkje dekt av garantien.
Kikk på laserprikken rett ovanfrå, ikkje frå sida. Parallaksefeil på 3-4 mm er lett å gjere når du står skeivt, og det er akkurat nok til at kunden ser at logoen ligg feil.
- Eg merkar senterpunktet på plagget før oppspenning
- Eg brukar laserpeikaren og siktar rett ovanfrå
- Eg køyrer trace sakte og ser heile runden
- Eg sjekkar at ingen knappar, glidelåsar eller lag ligg i feltet
- Rett rammestorleik er vald i menyen
- Eg køyrer prøvelapp på same materiale før eit nytt kundeplagg