Heile skulen er gratis i lanseringsperioden — alle seks nivåa, alle 100 leksjonane, ingen betaling. Til kursa
KursNivå 1 › Trådlegging

Frå trådstativet til hovudspenningsskiva

Du lærer første halvdel av trådbanen: trådstativ, trådleiar, øvre spenningsskive, mellomleiar og hovudspenningsskive. Du lærer kva kvar del gjer, korleis du set spenninga, og kva som går gale om tråden ikkje ligg rett.

16 minVanskegrad 2/5 Gratis  
Spel av videoenVideoen ligg på YouTube. Trykk for å spele av — då kontaktar nettlesaren YouTube.

Trådlegging: heile banen frå konus til nål

Full gjennomgang av trådbanen på ei fleirnålsmaskin: nummereringa, dei øvre hola, trådkroken, forspenningsskivene, sensorhjulet og sjølve nåletrekket.

Kapittel · 7:16
7:16 · 8 kapittel · norsk tale
Kjelde: SEWTECH TV

Trådbanen er eit system, ikkje ei rekkje hol

Overtråden må kome fram til nåla med jamn, kontrollert spenning. Kvart punkt i trådbanen har ei bestemt oppgåve. Hoppar du over eitt punkt, eller legg tråden på feil side av ein leiar, får du symptom som liknar på noko heilt anna - og du kan bruke ein time på å justere spenning som var rett heile tida.

Den gylne regelen: når noko er gale, tre om heile nåla frå konusen og nedover. Ikkje fikle med eitt punkt.

1. Konusen på trådstativet

Trådstativet står bak eller over maskina og har ein pinne per nål. Konusen skal:

  • Stå rett opp og stødig på pinnen
  • Kunne spinne fritt eller stå heilt fast, avhengig av systemet - men ikkje vagge
  • Ha nettstrømpe dersom han er glatt, halvtom eller har lett for å ramle av

Tråden skal gå rett opp frå konusen og gjennom hòlet i trådleiaren rett over. Er trådleiaren ikkje rett over konusen, får du ujamn avspoling.

Går gale her: Konus som veltar (gir plutseleg hardt drag og trådbrot). Tråd som legg seg under konusen og låser seg. Ei trådsløyfe som fell ned og strammar rundt konusfoten - det gir brot som ser ut som spenningsfeil.

2. Trådleiaren over stativet

Eit lite hòl eller ein krok som styrer tråden vidare mot maskina. Han gjer at avspolinga blir jamn og at tråden får ein kontrollert veg inn.

Går gale her: Feil hòl brukt, så tråden kryssar tråden frå nabokonusen. To trådar som gnikkar mot kvarandre gir loing og brot. Kvar nål skal ha sin eigen veg heile vegen.

3. Øvre spenningsskive (pre-tension)

Øvst på hovudet, i ei rekkje over nålene, sit ei rad små forspenningsskiver. Dei gir eit lett, jamt drag før tråden går vidare.

Oppgåva er å ta ut slark og hindre at tråden "slår" når maskina akselererer. Forspenninga skal vere lett - eit lite drag, ikkje ein brems.

Tråden skal gå mellom dei to skivene, ikkje utanpå. Dette er ein av dei aller vanlegaste feila: tråden ser ut til å ligge rett, men han ligg oppå eller ved sida av skivene og får ingen forspenning i det heile.

Går gale her: Tråd utanpå skivene gir laus tråd, løkkedanning og "birdnesting" på undersida. For hardt sett forspenning gir trådbrot i tynne trådar og sliten tråd.

4. Mellomleiar og trådrøyr

Mellom øvre og nedre del av hovudet går tråden gjennom eit røyr eller ein rekkje mellomleiarar. På mange maskiner er dette ein kanal som fører tråden ned til framsida av hovudet.

Går gale her: Tråden er ikkje ført gjennom røyret, men ligg utanpå. Då gnikkar han mot kanten og losnar fiber. Trådrestar frå tidlegare brot ligg igjen i røyret og gir motstand. Blås røyret reint med lågt trykk innimellom.

5. Hovudspenningsskiva (main tension)

Dette er den regulerbare spenninga - eit hjul eller ein skive med fjør og mutter, ei per nål, i ei rad på framsida av hovudet. Her set du den faktiske overtrådspenninga.

Tråden skal rundt eller mellom skivene etter det mønsteret maskina bruker, ofte ein heil eller halv omgang rundt. Følg biletet i manualen eller merket på maskina.

Slik justerer du:

  • Med klokka = strammare
  • Mot klokka = lausare
  • Juster ein kvart omdreiing om gongen, ikkje meir. Deretter test.

Testen alle bruker (3:1-regelen): Broder ein satinsøm-kolonne, gjerne bokstaven I eller ein liten firkant, og sjå på undersida. Der skal du sjå:

  • Ein tredjedel undertråd i midten
  • Ein tredjedel overtråd på kvar side

Ser du berre overtråd på undersida, er overtråden for laus eller undertråden for stram. Ser du undertråd som stikk opp på oversida, er overtråden for stram.

Eit anna praktisk mål: overtrådspenning målt ved nåla på 100-150 gram dreg dei fleste maskiner godt på 40 wt polyester.

Går gale her: Tråd som ligg utanpå skiva gir null spenning. Lo mellom skivene gir ujamn spenning som varierer time for time. Skiva er skitten eller har hakk. For stram spenning gir trådbrot, sliten tråd og at stoffet blir dregi saman (pucker).

Reingjering av spenningsskivene

Mellom spenningsskivene samlar det seg voks, farge og lo frå tråden. Dette er ein skjult årsak til ujamn spenning som kjem snikande over månader.

Slik reingjer du:

  1. Ta trykket av skiva (skru heilt laust)
  2. Dra ein bit tynn filtstrimmel eller eit stykke tråd fram og tilbake mellom skivene
  3. Blås lett med trykkluft
  4. Set spenninga tilbake

Gjer dette kvar 3-6 månad, oftare om du køyrer mykje metallisk tråd.

Første halvdel av trådbanen

NrPunktOppgåveVanleg feil
1Konus på trådstativJamn avspolingKonus veltar, tråd låser seg under
2Trådleiar over stativetStyre tråden innKryssar tråd frå nabokonus
3Øvre spenningsskiveLett forspennTråd ligg utanpå skivene
4Mellomleiar / trådrøyrFøre tråden nedTråd utanfor røyret, lo inni
5HovudspenningsskiveSet faktisk spenningLo mellom skivene, feil vikling

Les undersida med 3:1-regelen

Det du ser på undersidaDiagnoseTiltak
1/3 undertråd i midten, 1/3 overtråd på kvar sideRettIngen ting
Berre overtråd, ingen undertråd synlegOvertråd for laus eller undertråd for stramStram overtråd 1/4 omdreiing
Undertråd stikk opp på oversidaOvertråd for stramSlakk overtråd 1/4 omdreiing
Undertråd dekkjer meir enn halve breiddaOvertråd for stramSlakk overtråd, sjekk spolespenning
Løkker og trådflokar på undersidaOvertråden har ingen spenning i det heileTre om heile nåla frå konusen
Pass på

Får du plutseleg store trådfloker under stoffet, er det nesten alltid at overtråden har hoppa ut av ei spenningsskive eller ikkje er lagd i det heile. Ikkje juster spenninga - tre om heile nåla frå konusen og ned.

Tips frå verkstaden

Dra lett i tråden med fingeren rett over nålauget etter kvar trådlegging. Kjenner du eit jamt, tydeleg drag, er tråden i spenningsskivene. Kjenner du nesten ingenting, har han hoppa ut ein stad.

Sjekk deg sjølv
  • Konusen står stødig og har nettstrømpe om han er glatt
  • Kvar nål har sin eigen trådveg utan å krysse naboen
  • Tråden ligg MELLOM spenningsskivene, ikkje utanpå
  • Eg justerer spenninga ein kvart omdreiing om gongen
  • Eg les undersida etter 3:1-regelen
  • Eg reingjer spenningsskivene kvar 3-6 månad

Sjekk deg sjølv

1. Kva ser du på undersida når spenninga er rett?
2. Du får store trådfloker under stoffet med ein gong du startar. Kva gjer du først?
3. Kor mykje justerer du spenninga om gongen?
4. Kva samlar seg mellom spenningsskivene over tid?