Heile skulen er gratis i lanseringsperioden — alle seks nivåa, alle 100 leksjonane, ingen betaling. Til kursa
KursNivå 3 › Filformata: DST, DSB, DHB og DHE

Arbeidsfil mot maskinfil, og formata frå heimemaskiner

Du lærer skilnaden mellom objektbaserte arbeidsfiler som EMB, ART og JAN og stingbaserte maskinfiler. Du lærer òg kva PES, JEF og EXP er, kva du kan gjere med dei, og korleis du set opp ei arkivrutine som held.

14 minVanskegrad 2/5 Gratis  

To slag filer

Alle broderifiler høyrer til éin av to grupper.

Arbeidsfiler (objektbaserte) hugsar korleis designet er bygd. Ein satinkolonne ligg lagra som ein kolonne med to sider og ei breidde, ikkje som 400 einskilde sting. Endrar du breidda, reknar programmet ut nye sting automatisk. Dei viktigaste er:

  • EMB — Wilcom. Også formatet Hatch bruker, sidan Hatch er bygd på Wilcom-motoren.
  • ART — Bernina Artista / Bernina Embroidery Software.
  • JAN — Janome Digitizer.
  • PXF / PEF / OFM / BE — andre leverandørar (Pulse, Brother PE-Design, Melco, Bits & Volts).
  • SVG med Ink/Stitch-attributt — den frie verda sin arbeidsfil.

Maskinfiler (stingbaserte) er ferdig utrekna stinglister. DST, DSB, DHB, DHE — og heimemaskinformata PES, JEF, EXP, VP3, HUS, PEC, XXX, SEW.

Regelen: du digitaliserer i arbeidsfila, du produserer frå maskinfila, og du arkiverer begge.

Formata frå heimemaskiner

Før eller sidan kjem det ein kunde med ei fil frå ei heimemaskin. Dei vanlegaste:

  • PES / PEC — Brother og Babylock. Inneheld faktisk fargeinformasjon, i motsetnad til DST.
  • JEF — Janome.
  • EXP — Melco/Bernina.
  • VP3 / VIP / HUS — Husqvarna Viking og Pfaff.
  • XXX — Singer.
  • ART i stingversjon frå Bernina.

Desse går ikkje rett inn på Sewtech-maskina. Du må konvertere til DST. Det er teknisk lett — Ink/Stitch, Embrilliance, Wilcom TrueSizer eller Hatch gjer det på sekundet — men du skal vere kritisk til det du får ut.

Kvifor heimemaskinfiler ofte er dårlege på industrimaskin

Design laga for heimemaskin er ofte laga under andre føresetnader:

  • For høg tettleik. Heimemaskiner går på 400–800 sting per minutt, og designarane pressar tettleiken fordi maskina toler det. På 800–1200 sting per minutt på ei einhovuda fleirnålsmaskin gir same tettleik trådbrot og nålebrot.
  • Manglande eller for tynt underlag. Kompensert med tettleik i staden.
  • Mange små hopp utan klipp. Heimemaskiner klipper anten alltid eller aldri; industri klipper på kommando. Du kan få hundrevis av lause trådar å reinske.
  • For korte sting. Sting under 0,7–0,8 mm er nålebrotsrisiko på høgt turtal. Fjern eller reingjer dei.
  • Storleik tilpassa 100 x 100 mm-ramme, som gjer at ein logo ofte må skalerast opp — og då sprekk tettleiken.

Etter konvertering skal du alltid køyre ein prøvesaum på restestoff av same type som jobben. Aldri rett på kundens plagg.

Ein arkivrutine som held i ti år

Ein liten verkstad kan ha 300–800 aktive design etter få år. Utan system finn du dei ikkje att. Bruk mappe per kunde og eit fast filnamn:

KUNDE_MOTIV_PLASSERING_BREIDDEmm_ANTALLfargar_versjon

Døme: VOLDA-IL_LOGO_BRYST_70mm_4f_v2.DST

I kvar designmappe skal desse liggje:

  1. Original frå kunden (AI, EPS, PDF, PNG — det du fekk).
  2. Arbeidsfila (EMB/ART/JAN/SVG).
  3. Maskinfila (DST) — ei per storleik og plassering.
  4. Eit produksjonsark i PDF: fargeliste med nålnummer, ferdig breidde og høgd, stingtal, tilrådd stabilisator, rammestorleik, merknader.
  5. Foto av ferdig utsying, godkjent av kunden.

Dette er ikkje pirk. Punkt 5 er dokumentasjonen din den dagen ein kunde påstår at fargen var feil.

Sikkerheitskopi

Designarkivet er den mest verdifulle eigedelen i verkstaden etter maskina. Ei ekstern disk som blir kopla til éin gong i månaden er ikkje nok — bruk automatisk skysynkronisering pluss ein fysisk kopi. Ein harddiskkrasj utan kopi tyder at alle kundane dine må digitaliserast på nytt, og at du betaler rekninga.

Kva du kan og ikkje kan gjere med ei mottatt DST

Du får ofte tilsendt ferdige DST-filer frå kunden eller frå kunden sin gamle leverandør. Dette kan du gjere trygt i eit stingredigeringsprogram:

  • Endre rekkjefølgja på fargeblokkene.
  • Slette ei heil fargeblokk, til dømes ein slagordtekst kunden ikkje vil ha.
  • Flytte og rotere heile designet.
  • Skalere inntil om lag 10 prosent.
  • Leggje til ein enkel tekst under eller over, som eige objekt.
  • Reinske vekk unødvendige småsting og setje inn manglande klipp.

Dette kan du ikkje utan å digitalisere på nytt:

  • Endre tettleiken i eit fyllområde.
  • Endre breidda på ein satinkolonne.
  • Byte skrifttype på ein eksisterande tekst.
  • Leggje til underlag under eksisterande sting på ein skikkeleg måte.
  • Skalere 30 prosent opp med same kvalitet.

Dette skiljet er òg forretning. Når kunden spør "kan du berre gjere logoen dobbelt så stor?", er svaret at det er ei ny digitalisering, ikkje eit klikk — og det skal fakturerast som det. Meir om prising i modul 3.7.

Filformat du møter i praksis

FormatTypeFråGår rett inn på Sewtech?
DSTMaskinfilTajima / industriJa
DSB, DHB, DHEMaskinfilBarudan-familienJa, men bruk DST
EMBArbeidsfilWilcom, HatchNei, eksporter til DST
ARTArbeidsfilBerninaNei, eksporter til DST
JANArbeidsfilJanome DigitizerNei, eksporter til DST
PES / PECMaskinfilBrother, BabylockNei, konverter og kontroller
JEFMaskinfilJanomeNei, konverter og kontroller
EXPMaskinfilMelco, BerninaNei, konverter og kontroller
VP3 / HUSMaskinfilHusqvarna, PfaffNei, konverter og kontroller
AI / EPS / PDF / PNGGrafikkKunden sin designarNei, må digitaliserast
Pass på

Ei automatisk konvertering frå PNG eller JPG til DST med eitt klikk gir nesten alltid eit ubrukeleg resultat: ingen underlag, feil tettleik, tusenvis av unødvendige hopp. Slike verktøy er marknadsført som magi. Dei er det ikkje. Digitalisering er handverk.

Tips frå verkstaden

Når ein kunde sender deg ei DST og spør om ho er bra, opnar du ho og les av tre tal med ein gong: stingtal, ferdig storleik og talet på fargeskift. Er stingtalet over om lag 12 000 for eit brystlogo på 70 mm, er fila truleg for tett og bør vurderast på nytt.

Sjekk deg sjølv
  • Eg kan forklare skilnaden mellom objektbasert arbeidsfil og stingbasert maskinfil
  • Eg veit at EMB, ART og JAN er arbeidsfiler og må eksporterast til DST
  • Eg veit at PES, JEF og EXP kjem frå heimemaskiner og må konverterast og kontrollerast
  • Eg har ein fast namnestandard på filene mine
  • Eg har sikkerheitskopi av designarkivet på minst to stader
  • Eg veit kva eg kan og ikkje kan endre i ei ferdig DST-fil

Sjekk deg sjølv

1. Kva er felles for EMB, ART og JAN?
2. Kva er den vanlegaste feilen med design laga for heimemaskin når du køyrer dei på ei industrimaskin?
3. Kva av dette kan du IKKJE gjere med ei ferdig DST-fil?