Kvifor mellomlegg avgjer resultatet
Ei broderimaskin syr 600 til 1200 sting i minuttet. Kvart sting dreg litt i stoffet. Utan noko til å ta opp desse kreftene, vandrar stoffet, maskene forskyv seg, og designet blir smalare eller skeivt enn det skal.
Mellomlegget (stabilisatoren) gjer tre ting:
- Held stoffet i ro medan nåla arbeider.
- Fordeler dragkreftene frå stinga over eit større areal.
- Ber vekta av broderiet etterpå, gjennom vask og bruk.
Merk punkt 3: eit brystlogo på 8 000 sting veg noko, og eit tynt jersey-plagg kan ikkje bere det åleine. Det er difor cut-away må bli verande i plagget.
Feil mellomlegg er den vanlegaste årsaka til dårleg broderi. Ikkje feil tråd, ikkje feil maskin. Vel du rett, ser 90 prosent av jobbane bra ut uansett.
Type 1: Cut-away (bortskjeringsmellomlegg)
Eit vove eller ikkje-vove polyestermateriale som ikkje kan rivast. Etter brodering klipper du bort overskotet 3-5 mm frå stinga med ei kurva saks, og resten blir verande i plagget for alltid.
- Brukast til: alt som strekkjer seg. Jersey, piqué, interlock, fleece, strikk, sweatshirt.
- Fordeler: gir permanent støtte, held designet i form gjennom heile levetida til plagget, toler vask.
- Ulemper: er der for alltid, kan kjennast mot huda på tynne plagg, kostar meir per ark.
Cut-away finst i fleire variantar: standard polyester, mjuk no-show mesh (nesten usynleg gjennom lyse plagg), og poly-mesh som er tynn og mjuk mot huda.
Type 2: Tear-away (rivemellomlegg)
Eit papirliknande ikkje-vove materiale som riv reint langs stingkanten. Du river bort overskotet etter brodering, og det som ligg under stinga blir sitjande som små restar.
- Brukast til: stabile, vovne stoff som ikkje strekkjer seg. Skjortestoff, poplin, canvas, arbeidsklede, cap, nylon, handkle (under, saman med topping).
- Fordeler: billeg, raskt, kjennest ikkje i plagget etterpå.
- Ulemper: gir ingen varig støtte. Brukar du tear-away på jersey, ser broderiet fint ut i to vaskar, og så bulkar det.
Tear-away har ei fiberretning: det riv lettare den eine vegen. Treng du to lag, legg dei på kryss - då blir stabiliteten jamn i begge retningar.
Type 3: Vandoppløyseleg (wash-away)
Materiale som løyser seg heilt opp i vatn. To variantar:
- Film (PVA-film): tynn, klar plastliknande film, typisk 20-40 mikron. Brukast mest som topping på oversida.
- Fibertype: ser ut som eit tynt papir eller vlies, sterkare enn film, brukast under når ingenting skal bli att - til dømes frittståande blondebroderi, brodering på tyll, blondar og gjennomsiktige stoff.
Brukast òg til handkle, der du ikkje vil ha eit stivt lag att på baksida.
Type 4: Film-topping
Dette er ikkje eit eige materiale, men ein bruksmåte: du legg vandoppløyseleg film oppå stoffet før du spenner opp.
Grunnen er lugg og lo. På frotté, fleece, mikrofiber, grov piqué og strikk søkk stinga ned mellom fibrane, og luggen kjem opp mellom stinga. Resultatet blir eit uklart, lodda broderi der satengkantane ikkje er skarpe.
Toppingen legg eit glatt lag over luggen. Stinga blir liggande oppå stoffet i staden for å søkke ned. Etterpå riv du bort det meste og fjernar resten med lunka vatn eller damp.
Ein enkel test: stryk handa mot lugghåret. Reiser fibrane seg meir enn 1 mm, treng du topping.
Type 5: Klebrig (self-adhesive / sticky-back)
Eit tear-away eller cut-away med limlag og eit papir over. Du spenner opp mellomlegget aleine i ramma, ritsar papiret med ein nålespiss og dreg det av innanfor rammekanten, og festar plagget på limflata.
Brukast til:
- Cap (i capsystemet)
- Lommer, kragar, mansjettar
- Halsområde der du ikkje vil ha mellomlegg over heile plagget
- Alt som blir flytt i staden for spent opp
- Babyplagg som er for små for ramma
Ver merksam: limet set seg litt i nålespissen og gir klebrig belegg over tid. Tørk nåla med sprit etter lengre klebrigjobbar, og rekn med å skifte nål oftare.
Kombinasjonar
Dei fleste jobbar bruker berre eitt lag under. Men to nyttige kombinasjonar:
- Cut-away under + film over: fleece, frotté, grov strikk, mikrofiber.
- To lag tear-away på kryss: cap, tett brodering på canvas, arbeidsklede med mykje sting.
Aldri: to lag cut-away på eit tynt plagg. Det blir hardt som papp og kjennest gjennom stoffet.
Fjerning
- Cut-away: klipp med kurva broderisaks 3-5 mm frå stinga. Bruk saks med kule på spissen så du ikkje klipper hol i plagget.
- Tear-away: hald imot med fingeren heilt inntil stingkanten medan du river, og riv i små drag mot broderiet - ikkje frå det. Dreg du i eitt drag utan å halde imot, forskyv du stinga.
- Vandoppløyseleg: riv bort det meste, dusj resten med lunka vatn eller damp, la plagget tørke flatt.
Dei fem typane i oversikt
| Type | Blir att? | Til kva stoff | Typisk vekt |
|---|---|---|---|
| Cut-away | Ja, permanent | Alt som strekkjer seg | 50-100 g/m2 |
| Tear-away | Nei, blir riven bort | Stabile vovne stoff | 40-80 g/m2 |
| Vandoppløyseleg fiber | Nei, vaskast bort | Blonde, tyll, handkle | 30-50 g/m2 |
| Film-topping | Nei, ligg over stoffet | Lugg og lo | 20-40 mikron |
| Klebrig | Riven eller klipt bort | Cap, lomme, flyt | 50-80 g/m2 |
Bruk aldri tear-away som einaste mellomlegg på jersey eller anna strikka stoff. Broderiet ser fint ut når det er nytt, men mistar all støtte etter få vaskar og bulkar ut. Dette er den vanlegaste reklamasjonssaka i broderi.
Hald berre fire varer på lager til å byrje med: cut-away 80 g, tear-away 60 g, vandoppløyseleg film og klebrig tear-away. Dei dekkjer over 90 prosent av norske plaggjobbar. Utvid først når du møter noko dei ikkje løyser.
- Eg kan skilje cut-away og tear-away på kjensle og på om dei riv
- Eg veit at cut-away skal bli verande i plagget for alltid
- Eg brukar topping når luggen reiser seg meir enn 1 mm
- Eg legg to lag tear-away på kryss når eg treng meir stabilitet
- Eg held imot med fingeren når eg river bort tear-away
- Eg klipper cut-away 3-5 mm frå stinga med kurva saks