Heile skulen er gratis i lanseringsperioden — alle seks nivåa, alle 100 leksjonane, ingen betaling. Til kursa
KursNivå 1 › Ramme og oppspenning

Plagg som ikkje kan spennast opp

Du lærer kva du gjer med lommer, ferdigsydde ermer, veskar, sko og andre plagg som ikkje går i ei vanleg ramme. Du lærer flytemetoden med klebrig mellomlegg, bruk av klemmer og når du skal takke nei til jobben.

16 minVanskegrad 3/5 Gratis  

Når ramma ikkje går rundt

Ei vanleg ramme krev at stoffet kan leggast flatt mellom to ringar, med minst 15-20 mm stoff utanfor rammekanten heile vegen rundt. Det finst mange jobbar der dette ikkje går:

  • Brystlomme på ei arbeidsskjorte - lomma er sydd fast på tre sider.
  • Ferdigsydd erme som er for trongt til at underramma kjem inn.
  • Barneplagg og babybody der heile framstykket er mindre enn ramma.
  • Veskar, ryggsekkar, forkle med band, handskar, sko.
  • Ferdige jakker med fôr og glidelås i broderifeltet.
  • Sømmar, glidelåsar, knappar som ligg i vegen for rammekanten.

Då har du tre løysingar: flytemetoden, klemmer eller spesialrammer.

Flytemetoden (floating)

Dette er den mest brukte løysinga. I staden for å spenne plagget, spenner du berre mellomlegget i ramma og festar plagget oppå.

  1. Spenn eit stykke klebrig mellomlegg (self-adhesive tear-away eller cut-away) i ramma, med papirsida opp. Spenn det stramt - det er dette som held.
  2. Rits papiret med ein knivspiss eller ein nålespiss i eit kryss, og drag papiret av innanfor rammekanten. No ligg limflata open.
  3. Legg plagget på limet, sentrert og rettvinkla. Trykk godt ned med handflata over heile flata.
  4. Sikre kantane: teip plagget til rammekanten med malarteip, eller fest med knappenåler som ligg flatt og utanfor broderifeltet, eller sy nokre store festesting rundt i ein basting-runde.
  5. Sjekk klaringa: ingen del av plagget skal kunne kome under trykkfoten eller inn i rammearmen.

Bruk maks 40-50 prosent av dei vanlege stinghastigheitene her: 500-600 sting/min. Flytande plagg har ikkje same stabilitet som spente plagg.

Basting - festesting rundt designet

Mange broderiprogram kan legge til ein bastingramme: ein enkel firkant med lange sting som blir sydd rundt designet før hovudbroderiet startar. Denne festar plagget til mellomlegget i ramma og er den beste sikringa på flytande jobbar. Sett ho 5-10 mm utanfor designets ytterkant. Etter jobben pillar du bastingstinga ut med ein sprettekniv.

Klemmer

Klemmer (clamps) er metallrammer med fjørklemme som held eit lag stoff frå éi side. Dei finst i ulike breidder, typisk 40-120 mm, og festar seg i rammearmane som ei vanleg ramme. Brukast til:

  • Brystlommer og lommekantar
  • Ermer og mansjettar
  • Veskeklaffar og reimer
  • Skotunge og støvelkant

Med klemme treng du framleis mellomlegg - klemma held berre stoffet, ho stabiliserer det ikkje.

Kva du sjekkar før du startar på eit vanskeleg plagg

  1. Går ramma klar? Køyr omrisssporinga (trace) sakte og sjå etter glidelås, knappar, snorer, D-ringar og tjukke sømmar.
  2. Ligg det noko under? Eit lag av plagget som ligg under broderifeltet blir sydd fast. Stikk handa inn og kjenn etter, eller legg eit stykke papp mellom laga.
  3. Er materialet brodérbart? Skinn, kunstskinn og vokset bomull tek ikkje att nålestikk - kvart stikk er permanent. Køyr alltid ein test på ein bit av same materiale først, og gjer kunden merksam på det.
  4. Kan plagget tole nåla? Regnjakke med membran blir utett der du broderer. Dunjakke slepper dun ut av kvart nålehol. Sei ifrå på førehand og få det skriftleg.
  5. Er broderi rett metode? Ei lita, tett logo på ein tynn membranjakke er ofte betre som trykk eller som eit brodert merke sydd på etterpå.

Brodert merke som utveg

Når plagget ikkje kan spennast opp, og heller ikkje flytast trygt, kan du brodere logoen som eit laust merke på eit stykke stoff eller filt i ramma, klippe det ut eller bruke maskin-omriss, og feste det på plagget etterpå med søm eller varmelim. Dette er standardløysinga for sekkar, sitteputer, arbeidshanskar og andre ting der maskina ikkje kjem til. Det gir òg kunden eit merke som kan flyttast.

Når du skal seie nei

Sei nei, eller ta betalt for risikoen skriftleg, når:

  • Kunden kjem med eit dyrt plagg som ikkje kan skiftast om det går gale
  • Plagget har membran, dun eller belegg som blir øydelagt av nålestikk
  • Broderifeltet ikkje kan gjerast tilgjengeleg utan å sprette opp sømmar
  • Du ikkje har noko å teste på først

Eit avslag tek eitt minutt. Eit øydelagt kundeplagg kostar plagget, tida og ryktet.

Metode etter plaggtype

Plagg / detaljMetodeMellomleggFart
Brystlomme på skjorteKlemme eller flytKlebrig tear-away600 sting/min
Ferdigsydd ermeKlemmeTear-away 60 g600 sting/min
BabybodyFlyt med bastingMjukt cut-away 40-50 g500-600 sting/min
Veske av canvasFlyt med teip og bastingKlebrig cut-away500 sting/min
CapCapsystem med stasjon og drivarKlebrig eller 2 lag tear-away600-750 sting/min
HandkleVanleg ramme, flatbord påTear-away under, film over700 sting/min
Membran- eller dunjakkeVurder brodert merke i staden--
Pass på

På flytande plagg kan stoffet kome under trykkfoten og bli dregen med. Køyr alltid basting rundt designet, hald farten under 600 sting/min, og stå ved maskina heile jobben med handa nær stoppknappen.

Tips frå verkstaden

Lag deg eit fast testsett: eit stykke av kvar av dei vanlege kvalitetane du møter. Når ein kunde kjem med noko ukjent, kostar det deg fem minutt å sy ein test i staden for å gjette på eit plagg som ikkje kan erstattast.

Sjekk deg sjølv
  • Eg kan sette opp flytemetoden med klebrig mellomlegg og ritsa papir
  • Eg legg alltid basting 5-10 mm utanfor designet på flytande jobbar
  • Eg køyrer omrisssporing sakte og ser etter glidelåsar og knappar
  • Eg kjenner etter at ingen lag ligg under broderifeltet
  • Eg senkar farten til 500-600 sting/min på flytande plagg
  • Eg veit når eg heller skal brodere eit laust merke

Sjekk deg sjølv

1. Kva blir spent opp i ramma når du brukar flytemetoden?
2. Kvar skal bastinga ligge?
3. Kva fart bør du bruke på flytande plagg?
4. Kunden kjem med ei dyr dunjakke og vil ha logo på brystet. Kva er rett?