Trådbrot: tre område å sjekke
Sewtech sin eigen feilsøkingsrutine ved trådbrot, delt i tre: spolen og drop-testen, monteringa av nåla, og heile trådbanen frå konus til nålauge.
Falskt trådbrot-varsel
Når maskina melder trådbrot utan at tråden er broten: den øvre trådbanen, vikling rundt sensorhjulet, spenningsknottane og spolen.
Kvifor du treng ei fast rekkjefølgje
Når maskina stoppar med trådbrot for tredje gong på fem minutt, er freistinga å skru på spenningsskiva og håpe. Det er den sikraste måten å bruke ein heil arbeidsdag på eit problem som tok tretti sekund å løyse.
Grunnregelen er: endre ei ting om gongen, og sy minst 300 sting før du dømer. Endrar du både nål, tråd og spenning på ein gong, veit du ikkje kva som verka. Neste gong står du like langt.
Rekkjefølgja under er sett opp etter to prinsipp: det som er hyppigast kjem først, og det som er raskast å sjekke kjem først. Steg 1 til 4 tek til saman under eitt minutt og løyser meir enn 80 prosent av alle trådbrot.
Dei ni stega
Steg 1 – Sjå på baksida av broderiet. Før du rører maskina: snu ramma og sjå. Dette fortel deg om det er overtråd eller spoletråd som brekk, og det avgjer heile resten av feilsøkinga. Sjå eiga leksjon om dette.
Steg 2 – Legg om tråden heilt. Ikkje "sjekk" trådbanen. Dra tråden heilt ut av nåla og legg han om frå snella og ned. Ni av ti gonger du trur trådbanen er rett, har tråden hoppa ut av éi spenningsskive eller ligg utanfor trådleiaren over trådbrotdetektoren. Legg alltid om med presserfoten oppe og nålestonga i øvre stilling, slik at spenningsskivene står opne.
Steg 3 – Sjekk nåla. Ta nåla ut. Rull henne på eit flatt bord eller på nåleplata. Er ho bøygd, ser du det med ein gong som ei glipe under skaftet. Kjenn med negla nedover skoro og over nålauget. Kjenner du ein hake, er nåla ferdig. Ei nål kostar under ti kroner. Byt.
Steg 4 – Slakk overspenninga. Skru spenningsmutteren mot klokka i kvart omdreiing om gongen. Sy 300 sting. Slakk kvart omdreiing til. Dei fleste trådbrot på nye brukarar kjem av at overspenninga er skrudd for stram fordi baksida såg stygg ut, når problemet eigentleg var noko heilt anna.
Steg 5 – Sett ned farten. Gå frå 1200 til 800 sting per minutt, eller til 600 på metallisk tråd og på tett fyll. Held maskina no, veit du at farten var over det tråden eller designet toler.
Steg 6 – Sjekk underlaget og oppspenninga. For tynt underlag under tett fyll gjer at stinga dreg materialet ned i stinghòlet. Tråden får rykk og brekk. Legg på eit lag mellomvekt tearaway til, eller gå til ei kraftigare kvalitet.
Steg 7 – Kjenn etter burr. Trekk ein rein bomullstråd eller ein nylonstrømpebit gjennom nålauget, over nåleplatehòlet og rundt trådleiarane. Heng fiber igjen, har du ein burr. Sjå eiga åtvaring under.
Steg 8 – Byt tråd. Ta ei snelle du veit er fersk og god, og sy same design. Held maskina, var det tråden. Gammal polyestertråd og særleg gammal rayon blir tørr og sprø.
Steg 9 – Sjå på griparen. Ta ut spolehuset, lys inn med ei lommelykt og kjenn rundt griparbana med fingertuppen. Ein slitt eller riven gripertupp gir trådbrot som følgjer eit mønster: same stad i designet, eller med jamne mellomrom.
Når du skal gi deg
Har du gått gjennom alle ni stega to gonger og maskina framleis brekk tråd oftare enn éin gong per 5000 sting, er det ikkje lenger ein brukarfeil. Då er det gripertiming, nålestongdjupn eller ein mekanisk skade, og du skal melde servicesak. Sjå modul 4.9.
Dei ti vanlegaste årsakene, i rekkjefølgje
1. Feil trådlegging. Klart hyppigast. Tråden ligg utanfor éi av spenningsskivene, over i staden for under ein trådleiar, eller han er lagt om med presserfoten nede slik at spenningsskivene var lukka og tråden aldri kom heilt inn mellom dei.
2. For stram overspenning. Riktig overspenning kjenner du med handa: dra tråden nedover frå nåla. Han skal gi etter med jamn motstand, ikkje rykkvis, og ikkje kjennast som ein strekk. Slakk heller for mykje og stram deg oppover.
3. Bøygd eller slitt nål. Nåla er den billegaste delen på maskina og den som slit fortast. Ei nål toler grovt rekna 4 til 8 timar sying i normalt materiale, mindre i tett fyll, i skinn og i tekniske stoff. Byt nål før du feilsøkjer resten.
4. Feil nålestorleik mot tråd. Tråden skal gli fritt gjennom nålauget. 40 wt polyester eller rayon vil ha 75/11 som standard. Går du ned til 65/9 for fine detaljar, må du samtidig ned i fart og gjerne over på 60 wt tråd. Køyrer du 40 wt gjennom 65/9, får du varmegang og brot.
5. Burr i nålauget eller i nåleplata. Ein mikroskopisk hake, ofte etter eit nålebrot du knapt merka, skjer tråden opp litt etter litt. Typisk teikn: tråden brekk med ein oppflisa, ullen ende, ikkje ein rein kutt.
6. Gammal eller tørr tråd. Rayon og billeg polyester tørkar ut. Tråd som har stått i sollys i vindaugskarmen i to år er søppel, same kor fin han ser ut. Teikn: han brekk med lett drag mellom hendene.
7. For høg fart. 1200 sting per minutt er maksfart, ikkje arbeidsfart. På metallisk tråd køyrer du 400 til 600, på tett fyll og på caps 700 til 800.
8. Feil trådbane over trådbrotdetektoren. Tråden må ligge slik at han faktisk dreg rundt eller over detektorhjulet eller fjøra. Ligg han ved sida av, får du enten brot som ikkje blir oppdaga, eller falske brot fordi detektoren ikkje ser rørsle.
9. Tett fyll utan nok underlag. Ved tett satin og store fyllflater treng du to lag mellomvekt tearaway, eller cutaway. Utan det blir stinga trekte ned og tråden får rykk.
10. Slitt griper. Sist på lista fordi det er sjeldnast, men det er òg det einaste som ikkje går over av seg sjølv.
Slik les du sjølve brotet
Ta vare på trådendane. Dei fortel meir enn du trur.
Rein, tvert avkutta ende: noko skarpt har skore tråden. Sjå etter burr i nålauget, i nåleplatehòlet, på gripertuppen eller på trådklipparkniven.
Oppflisa, ullen ende: tråden er sliten i stykke av friksjon eller varme. Sjå på spenning, fart og nålestorleik.
Smelta eller stiv ende: varmegang. Nåla er for lita for tråden, farten er for høg, eller du syr i eit syntetisk materiale som smeltar. Prøv ei nål eitt hakk større og set ned farten 200 sting per minutt.
Brot alltid same stad i designet: det er designet, ikkje maskina. Der ligg det eit punkt med for tett stingtettleik, ein for kort satinstig eller ei overlapping der maskina syr gjennom fire lag tråd. Rediger designet eller sett ned farten på den passasjen.
Brot med jamne mellomrom, uavhengig av design: mekanisk. Griparen, nålestonga eller ein trådleiar. Tel sting mellom brota om du kan. Er talet nokolunde likt, følgjer det ei roterande rørsle i maskina.
Loggfør
Skriv ned dato, nålenummer, trådtype, design og kva du gjorde. Fem linjer i ei kladdebok. Når du etter tre veker ser at nål 7 brekk tråd tre gonger så ofte som dei andre, har du funne ein feil du aldri hadde sett elles — og du har dokumentasjonen klar om det blir servicesak.
Skal du kjenne rundt nåleplata, i griparbana eller på nålauget med fingrane, skal hovudbrytaren vere av. Ein utilsikta start med fingeren under nåla gir ein nålestikk tvers gjennom fingertuppen på 1200 sting per minutt. Dette er den vanlegaste alvorlege skaden på broderimaskin.
Ha eit avklipt stykke av ein gammal nylonstrømpe liggande i verktøykassa. Dra det gjennom nålauget, rundt trådleiarane og over nåleplatehòlet. Ein burr du ikkje kjenner med fingeren, riv fiber ut av strømpa med ein gong. Dette er den raskaste burr-testen som finst.
- Eg snur ramma og ser på baksida FØR eg rører maskina
- Eg legg om tråden heilt, med presserfoten oppe, i staden for berre å sjå på trådbanen
- Eg rullar nåla på eit flatt underlag for å sjå om ho er bøygd
- Eg slakkar overspenninga i kvart omdreiing om gongen og syr 300 sting mellom kvar justering
- Eg endrar berre EI ting om gongen
- Eg set ned farten til 600-800 på metallisk tråd og tett fyll
- Eg kjenner etter burr med nylonstrømpe, med straumen AV
- Eg skriv ned nålenummer, tråd, design og tiltak i ein enkel logg